Är kristendomen värd priset?

I Bibeln läser vi att vi måste ge upp vårt eget liv för att vara kristen, men är det verkligen värt det?

Att vara kristen har ett högt pris. I 1 Joh 2:6 står det “Den som säger sig förbli i honom är skyldig att själv leva så som han levde.” Om du vill vara kristen måste du ge upp din egen vilja och leva det liv som Jesus levde, säger Bibeln. Att vara kristen betyder att jag inte lever själv längre, utan att Kristus lever i mig. (Gal 2:20). Det är inte en hobby. Det kräver hela ens liv.

Varför ge upp hela livet för detta?

Så vad i hela friden är värt hela livet, som du inte kan få någon annanstans? Vad är det som gör kristendomen så speciell att du måste ge upp ditt liv för den? Är det verkligen värt priset att vara kristen?

Når du mister livet sier du, «Herre, jeg har bestemt at mitt liv er ditt, gjør hva du vil med det. Jeg blander meg ikke opp i det.»

«For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.» (Matteus 16, 25) Hva betyr det å miste livet for hans skyld? Og hva betyr det å finne det? Når du mister livet, er det å gi opp din egen vilje. Det er når du sier, «Herre, jeg har bestemt at mitt liv er ditt, gjør hva du vil med det. Jeg blander meg ikke opp i det.»

Du finner livet når Herren svarer deg: «Takk, jeg skal sørge for å ta vare på deg, og jeg vil gi deg grenseløs fred og lykke både i dette livet og i evigheten.»

Velsignet over fatteevne

Det er skrevet i Malaki 3, 10, «Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål.» [ på engelsk: «det ikke vil være plass nok til å motta den.» red. anm.] Tenk på det et øyeblikk. Du vil bli velsignet så mye at det ikke vil være plass nok til å motta det!

Men først må du gi opp ditt liv.

«Herre, ikke min vilje, men din.»

Det er som om du er i en bil og du ikke er så veldig flink til å kjøre, men når du lar Gud komme inn og være din instruktør, så finner du ut at dit han tar deg er langt bedre enn dit du skulle før. Kanskje prøver du noen ganger å styre i en annen retning fordi veien svinger og du ikke vet hva som er rundt hjørnet. Det kan være vanskelig å overlate alt til ham. Men før du gjør det, vil Gud ikke være i stand til å gjøre et arbeid i livet ditt. Han kan ikke hjelpe deg hvis du fortsatt insisterer på å gjøre det på din egen måte.

Men når Gud sier at du nå må sette deg og være tålmodig, mens det du egentlig ønsker er å rive ut håret og skrike i frustrasjon – det er da du kan vise ham at du virkelig har gitt opp din egen vilje.

Å gi alt opp for Gud kommer ikke automatisk. Bibelen sier at det kommer til å være kamp framover. Men når Gud sier at du nå må sette deg og være tålmodig, mens det du egentlig ønsker å gjøre er å rive ut håret og skrike i frustrasjon – det er da du kan vise ham at du virkelig har gitt opp din egen vilje. Det er da du kan si: «Herre, ikke min vilje, men din.» Og hvis du gjør det så hjelper han deg til å seire, slik at du innser at selv om «jeg ikke vil, jeg ikke føler for det, jeg har bedre ideer om hva jeg skal gjøre, så kan jeg si at det ikke lenger er jeg som lever, men Kristus som lever i meg.» Når du gjør det så gir Gud deg seier!

Og du blir lykkeligere enn du noen gang har vært før.

Hva kan jeg få ut av det?

Hele livet ditt er fylt med muligheter som dette. Hvem har ikke følt gang på gang at deres kjød reiser seg inne i dem? Hvem har ikke kjent det sinne, utålmodigheten, sjalusien, misunnelsen eller begjæret som er inngrodd så dypt i vår natur?

Den lille stemmen som sier: «Jeg kan ikke gi opp livet mitt. Jeg trenger det. Jeg ønsker ikke å leve som Jesus. Jeg ønsker å gjøre min egen greie. Hvorfor skulle jeg gjøre ting på Guds måte? Hva får jeg ut av det?»

Det du får ut av det er at Gud gjør deg lykkelig! Du vet ikke selv hvordan du kan gjøre deg lykkelig. Du tror at du vet det; kanskje tror du til og med at du er lykkelig nå, men når du lever etter din egen vilje – er det syndens forbigående nytelse! Det er en kald, tom lykke som forsvinner raskt og etterlater deg dårligere stilt enn før .

Et lykkelig liv

Ikke søk å redde ditt eget liv. Da vil du miste det; du vil kaste det bort mens du prøver å være lykkelig på en måte som bare ikke er mulig. Mist livet frivillig; gi det til Gud. Da vil du finne et liv i lykke. Og de få år som du får på jorden fylles med glede – men det er mer enn det. Gud elsker deg så høyt at han vil at du skal være evig lykkelig! Etter at du er ferdig med å leve her – etter at du har brukt livet ditt til å si: «Ja, jeg ønsker å gjøre det Gud vil jeg skal gjøre, i stedet for hva mine lyster vil ha meg til å gjøre » – da får du et annet liv som er enda bedre enn sist, og dette livet avsluttes ikke etter cirka åtti år. Dette livet er evig!

Så når du spør, «er det virkelig verdt det?» må du bare innse at det er en handel. Du bytter inn ditt gamle liv, full av usikkerhet og tomme fornøyelser, og til gjengjeld får du et helt nytt liv, et liv som er så mye bedre at du ikke engang kan sammenligne forskjellen! Tenk å klamre seg til et flimrende, lite stearinlys fordi du ikke skjønner at du har fått solen!

Er ikke det verdt det da? Er det ikke verdt det å gi opp ditt gamle liv i bytte for evig glede og frelse? Gud venter på at du skal gi opp livet ditt slik at han kan oppfylle sin del av avtalen. Han ønsker også det beste for deg. Du må bare ta ditt første trekk.